Historien bak magnetiske audio-opptak
Den første tapen for lydopptak ble oppfunnet av Bell og Volta Laboratoriet, og ble patentert i 1886. Her var det snakk om en tape med voksstripe med en tykkelse på 4,8 mm. Denne ble laget av bivoks og stearin. Det neste steget kom da man brukte foto-elektrisk tape, gjerne for lyd-sporet til filmer. Her finner man de første elektriske opptakene, siden elektroder ble brukt til å skrive lyd-sporet i en kjemikalieløsning, som var tørket på siden av filmrullen.
Magnetografer ble utviklet rundt 1900, men dette var ganske store og tunge maskiner, som var tenkt som en hjelp for kontorer hvor ting skulle dikteres og skrives ut senere. I begynnelsen hadde disse maskinene en ganske stor stålrull som ble brukt som medium. Selv om maskinene med det første ikke ble mindre eller lettere, så fikk man utover 1920-tallet maskiner som brukte ruller med stål som et medium for magnetisk påskrift. Disse ble brukt for Radio og i lyd-studio ellers, men vi snakker fortsatt om en maskin som veier like under hundre kilo. De første modellene kunne lagre 20 minutter, mens senere versjoner på 1930-tallet kunne lagre en halvtime med lyd. For å illustrere at dette fortsatt var noe ganske sjeldent, kan det nevnes at BBC i 1935 hadde kun tre studio, med to maskiner i hvert. De kunne altså lagre 3 timer med lydopptak til sammen.
Den moderne magnetiske tapen
Det tyske konsernet BASF utviklet sammen med AEG en moderne magnettape, og presenterte denne i 1935. Lesehodet ble erstattet med en ring, i stedet for 
en skarp nål, som kunne skade tapen, og tapen i seg selv ble fremstilt av papir. PVC og jernoksid-lakk. Dette førte til en forbedring i kvaliteten, i den grad att opptak ikke lenger kunne skilles fra live-overføringer i radio. Etter slutten på andre verdenskrig ble disse oppfinnelsene plyndret av de amerikanske okkupantene, og i USA ble oppfinnelsene så utviklet for et større konsumentmarked. 3M utviklet en egen måte å fremstille magnetiske bånd av plastikk på i 1948. I 1963 utviklet Philips den kompakte lille kassetten som fulgte oss frem til midten av nittitallet, da CD-en og digitale opptak tok over.
