Hva er audio-opptak?
Audio er det latinske ordet for lyd, og ett audio-opptak er derfor en eller annen form for opptegning av denne lyden. Det finnes mange forskjellige måter å ta opp lyd på.
Om man vil tøye begrepet så begynte det med at folk skrev ned musikk på forskjellige måter. Den mest kjente formen for nedskriving av musikk, er det notesystemet som de fleste bruker i dag.
De fleste snakker likevel om digitale eller analoge former for opptak, når det er snakk om audio-opptak. Med noter er nemlig fortsatt mye av tolkningen for gjengivelse i hendene på de gitte musikerne. Det vil si at man bruker en maskin for å lage en template som gir en nøyaktig gjengivelse av lyden.
De første mekaniske fonografene
Den første maskinen som kunne skrive ned lyd på nøyaktig vis, ble patentert av selskapet til Thomas Edison i 1877, men disse prototypene var ikke så veldig bra, verken når det kom til lydkvalitet, eller holdbarheten på mediet. Rundt 1920 var teknologien moden, og det begynte å bli vanlig at middelklassen hadde en platespiller hjemme. De første platene var meget små, og dette ledet til at musikerne tilpasset seg. De var tvunget til å lage sanger som ikke varte lenger enn i tre minutter. Man kan spekulere i, om dette er årsaken til at populærmusikk den dag i dag er rundt tre minutter lang. Om du vil vite mer, så kan du ta en titt her .
De første elektrisk forsterkede opptakene av audio
Første verdenskrig førte med seg en stor utvikling innen teknologi, ettersom forskjellige regjeringer investerte tungt i teknologisk utvikling for å få overtaket. Felttelefoner og radio-telefoni ble etterhvert resultatet, og dette fikk også konsekvenser for musikkverdenen etter krigen. Rundt 1930 var det vanlig å gjøre audio-opptak med elektriske fonografer. Dette forplantet seg også inn i filmens verden, hvor man rundt 1925 begynner å få filmer med tale eller musikk. Musikken ble avbildet på filmrullen, og standarden holdt seg, på tross av gjennombrudd med magnetisk lagring etter andre verdenskrig.
Tidligere så var lydeffektene i stumfilm, overlatt til scenepersonalet, som lagde både lyder og musikk etter manus og noter, nesten som i en vanlig teaterforestilling.
